http://www.youtube.com/watch?v=NC10crQ0PKc&feature=youtu.be

http://www.youtube.com/watch?v=ykBf3clXr8c&list=UUjGZdkoZfVFT63STqHkf0EA&index=1&feature=plpp_video

Noen stillbilder :

Noen stillbilder fra videoen:

Dykk nr. 23: Spring (31.01.2011): 21, 2 m, 39 min.
Dykk nr. 24: Rung Kai, Øygården (06.02.2011) : 14,4 m, 48 min.
Dykk nr. 25: Kaien ved Nemo (13.03.2011) : 19,3 m, 45 min.
Dykk nr. 26: Biskopshavn (03.04.2011): 21,8 m, 39 min.
Dykk nr. 27: Biskopshavn (05.04.2011): 22,1 m , 51 min.
Dykk nr. 28: Biskopshavn (06.04.2011): 25,7 m, 53 min.
Dykk nr. 29: Biskopshavn (07. 04.2011): 24, 6 m, 47 min.
Dykk nr. 30: Angeltveitsjøen, Sotra (09.04.2011): 25,7m, 43 min.
Dykk nr. 31: Landrovågen, Sotra (09.04.2011): 23,3m, 42 min.
Dykk nr. 32: Drotningsvik (10.04.2011): 22,6 m, 60 min.
Dykk nr. 33: Biskopshavn (11.04.2011): 18,3 m, 56 min.
Dykk nr. 34: Biskopshavn (12.04.2011): 25,3 m, 47 min.
Dykk nr. 35: Drotningsvik (25.04.2011): 19,5 m, 53 min.

Ryggstrengdyr er en dyregruppe som omfatter virveldyr samt våre nærmeste virvelløse slektninger: kappedyr og lansettfisker. Av utdødde representanter kan conodontene nevnes.

VIRVELDYR:
Virveldyr eller vertebrater er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppens latinske navn kommer fra vertebra – ryggvirvel. Med sine 60 000 arter den største gruppen av ryggstrengdyr. Det er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe (kun 5 % av alle kjente arter er virveldyr, og kun et halvt prosent av alle antatte arter).
Egenskaper
Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.
• Hjernen og sanseapparatet ble forbedret i forhold til lansettfisk og sekkedyr. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Hos virveldyrene ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og den forlengte marg. Mellomhjernen gav opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.
• Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde virveldyrenes stamfar beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett) som utgjorde starten på skalletaket.
• Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.
□ PINEALØYE:
Et pinealøye eller parietaløye er et enkelt øye hos virveldyr som sitter oppe på skalletaket, mellom issebeina (Os parietaleae, derav navnet «parietaløye»).
Pinealøyet har utviklet seg fra et par med øyne på toppen av hodet hos urtidens bunnlevende panserfisk (placodermer og ostracodermer) Disse trege fiskene kan ha hatt behov for å bli varslet om farer ovenfra. For mer aktive virveldyr som etterhvert dukket opp og etablerte seg som toppredatorer, kan øyet ha mistet denne funksjon.
Hos de fleste dyr setter lys i gang en kjedereaksjon av enzymer, hormoner og neuroreseptorer som regulerer blant annet dyrets søvnsyklus. Det er mulig at pinealøyet har vært del av dette systemet. Hos de nålevende broøglene som fortsatt har pinealøye, virker signaler fra dette på dyrets døgnrytme. Pattedyr mangler åpning for pinealøyet i hodeskallen, men øyets indre strukturer eksisterer som konglekjertelen. Denne har en funksjon i regulering av døgnrytmene og får informasjon om lys/mørke fra melanopsinholdige ganglieceller i netthinnen.
- KONGLEKJERTELEN:
Konglekjertelen eller epifysen, glandula pinealis, er endokrin kjertel omtrent på størrelse med en halv ert. Den sitter som en utvekst over mellomhjernen. Kjertelen veier 0,1-0,2 gram og produserer hormonet melatonin som er viktig for kroppens døgnrytme og, hos mange dyr, for sesongmessige endringer som fargen på fjær og pels, reproduksjon, vinterdvale og migrasjon.

• Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere, i forfedrene til alle deuterostomiene. Den originale funksjonen var der å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Hos lansettfisker, virveldyrenes nærmeste slektninger, fungerer gjellene fortsatt på denne måten og er nærmest som en sil for små, organisme partikler. Samtidig tjener lansettfiskens gjeller for å ta opp oksygen til blodet, slik som hos fisker. Gjelletarmen i virveldyrenes stamfar har derved gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter. Antall gjelleåpninger har også sunket, mens lansettfisken kan ha opptil 50 gjellespalter, har virveldyr syv eller færre.
□ DEUTEROSTOMIENE:
Deuterostomier (Deuterostomia, av gresk δεύτερος [deuteros] = «annen» og στώμα [stoma] = «munn») er, ved siden av protostomier, en av de store gruppene som de tosidig symmetriske dyrene kan inndeles i. Fem prosent av alle kjente dyrearter, deriblant virveldyrene, hører til deuterostomiene.

• Kretsløpssystemet får et hjerte med forkammer (atrium), hjertekammer(ventriculum) og klaffer. Blodet inneholder røde blodlegemer.
• Ekskresjonsorganene (nefronene) fins ikke lenger fordelt i hele kroppen. Istedenfor ble de samlet i mer eller mindre veldefinerte nyrer, en på hver side av ryggraden, med hver sin urinleder.

1. Adeliepingvin
(Pygoscelis adeliae)

2. Bøylepingvin/Eselpingvin
(Pygoscelis papua)

3. Dvergpingvin
(Eudyptula minor)

4. Galàpagospingvin
(Spheniscus mendiculus)

5. Gulltoppingvin
(Eudyptes chrysolophus)

6. Guløyepingvin
(Megadyptes antipodes)

7. Hornpingvin
(Eudyptes sclateri)

8. Humboldtpingvin
(Spheniscus humboldti)

9. Hvitkinnpingvin
(Eudyptes schlegeli)

10. Kappingvin
(Spheniscus demersus)

11. Keiserpingvin
(Aptenodytes forsteri)

12. Klippehopperpingvin
(Eudyptes chrysocome og Eudyptes crestatus)

13. Kongepingvin
(Aptenodytes patagonicus)

14. Magellanpingvin
(Spheniscus magellanicus)

15. Ringpingvin
(Pygoscelis antarctica)

16. Skogpingvin
(Eudyptes pachyrhynchus)

17. Snarespingvin
(Eudyptes robustus)

(Her skal det legges inn mer informasjon senere, hvis det er noe du lurer på i mellomtiden er det bare å spørre)