Adeliepingvin

Adeliepingvin (Pygoscelis adeliae) er en pingvin.
Adeliepingvinen er nok den mest utbredte av alle artene i Antarktis. Navnet har den fått av en fransk oppdagelsesreisende som oppkalte området og pingvinene etter sin kone.
Store kolonier finnes på Syd Shetlandsøyene, Syd Sandwichøyene, og på Syd Orkney øyene, men den største på ett sted, vel over 100.000 par, er i Hope Bay på tuppen av den antarktiske halvøy.
De holder helst til på steinete flater og skråninger hvor de kan se ut over bukter som ligger i ly. Desverre blir slike steder ofte utvalgt når vi mennesker skal bygge våre forskningsstasjoner, og noen kolonier er allerede fullstendig eller delevis ødelagt.
På snøen eller isen sklir de ofte nedover – eller bruker nebbene som ispigger når de skal opp. De tar til seg føde i store flokker ute i havet, nær kysten, helst om natten. Krill er deres hovednæring.
Ulik de fleste andre pingviner, kommer de ikke tilbake til hekkeplassen for å skifte fjærham, men samler seg i steden på isflater eller små isfjell. Om vinteren drar de ut til kanten av drivisen.
Adeliepingvinenes reder er tynne sammentrykte steder som kun består av småstein. De legger to egg. Sent på sommeren kan du ofte se par av unger som flyr etter foreldrene, der de krever å få mat. Lik de fleste andre pingvinarter, danner halv-utvokste unger barnehager – tettpakkede sammenhopninger, ofte enorme, hvor de trykker seg inntil hverandre for å få varme. Foreldrene finner dem allikevel blant tusenvis av andre unger.

FUN FACT: Pingvinenes avføring er rosa på grunn av
pigmenten i krillen de spiser.